Kommentar til digital plattform

Jeg har kommentert breivos innlegg om bortkomne filer og andre hinder man møter på med bruk av digitale verktøy i skolen. Her skriver jeg litt om noen erfaringer fra egen jobbhverdag med de samme problemene, og sier noe om hvordan vi har "løst" det (i den grad det kan løses for godt). :)

Kommentar til hensyn

Jeg har lagt til en kommentar til et innlegg på Bjorgm sin blogg. Der skriver jeg litt foreldrenes hensyn ovenfor mindre barn når det gjelder publisering av bilder. Selv om foreldrene bestemmer om bildene av barna deres kan publiseres, synes jeg det er viktig at barna får komme till ordet også. Det er som Bjørg skriver, viktig å lære barna å sette grenser.

Øvingsoppgave 2 – opphavsrett

1. situasjon. Selv om ansiktene ikke synes og det er aktiviteten som er hovedmotivet og ikke barna, må man ikke ha tillatelse av de som er på bildet eller deres foreldre. Men man må fortsatt innhente tillatelse av den som har tatt fotografiet. Man må spørre om tillatelse til å bruke bildet i en bestemt sammenheng. Dersom svaret er ja, kan bildet kun brukes i den sammenhengen. Vil man bruke det igjen, må man på nytt spørre om tillatelse.

2. situasjon. Dersom jeg tar et fotografi av mine elever, som er et situasjonsbilde, må jeg fortsatt stille meg selv noen spørsmål før jeg vet om jeg kan publisere bildet eller ikke. Er det aktiviteten eller personene som er avbildet? Dersom det er personer, er svaret nei. Dersom det ikke er noen tvil om at det er aktiviteten som illustreres, blir svaret et skritt nærmere ja.

Dersom bildet kan oppfattes som krenkende, er svaret nei. Da kan man ikke publisere bildet. Eksempelvis kan det være elever som bader. Dersom bildet er tatt ved et arrangement som 17. mai, skolekonserter eller lignende, kan man publisere bildet. Så dersom jeg hadde tatt dette bildet av mine elever, og intensjonen var for eksempel å vise aktivitet i det nye klatrestativet, kunne jeg publisert det. Men jeg ville nok likevel valgt å innhente tillatelse fra foreldre/foresatte for å være på den trygge siden (selv om det her ikke er nødvendig), og for å unngå at noen føler seg forbigått.  

___________________________________________________________________________

http://www.datatilsynet.no/templates/article____881.aspx

Kommentar til regneark i skolen

Jeg har kommentert Skavlones innlegg om i hvilke fag man kan bruke regneark på en god måte. Hun hadde mange gode ideer, som også fikk frem noen ideer hos meg. I kommentaren skriver jeg noen tanker rundt å bruke regneark til å registrere både positiv og negativ muntlig aktivitet i timene. Det kan brukes i elevsamtaler, utviklingssamtaler og ikke minst inn i vurderingsarbeidet.

Elevenes bruk av regneark i mine fag

Jeg har undervist i ulike fag i skolen mens jeg har tatt utdanning, men det er først nå jeg har full stilling og at jeg har fagene mine med elevene, uten å dele det med andre lærere. Fagene jeg underviser i er norsk, norsk fordypning og musikk. Frem til nå har jeg ikke brukt regneark inn i disse fagene, men etter å selv ha jobbet med regneark i en periode, ser jeg flere muligheter enn tidligere. At jeg har prioritert kompetansemål der regneark ikke har vært innlysende å bruke, er nok en del av grunnen. Jeg har nok ikke sett alle mulighetene.

• Norsk fordypning – bruke regneark til å registrere resultater etter ulike typer undersøkelser om bruk av dialekt, slang, å se endringer i språket osv. Elevene kan også lage spørreundersøkelser i skjema i Google docs.
• Norsk – lage tidslinje over litterære perioder

Håper jeg får begynt å bruke regneark mer inn i fagene, spesielt siden elevene enklere forstår grafer, regnskap og lignende i tekst, dersom de har erfaringer med å lage det selv. Dette blir jo også testet i nasjonale prøver i lesing. 

Min bruk av regneark i skolen som lærer

Jeg må inndrømme at jeg automatisk forbinder bruk av regneark med matematikk, i alle fall når det er snakk om at elevene skal bruke det. Som lærer bruker jeg det til andre formål, siden jeg ikke underviser i matematikk. Etter de nasjonale prøvene i lesing, laget jeg et regneark for å registrere hvilken type leseferdighet elevene hadde feil, for så å kunne hente ut informasjon om hva som oppleves utfordrende. Jeg får også da kartlagt hvilke elever som trenger å jobbe mer med for eksempel tolking, hente informasjon ut av tekst osv.

På ungdomsskolen der jeg arbeider, kommer elevene fra fire ulike barneskolerskoler. Ved å sortere resultatene, kan man gi en tilbakemelding til barneskolene om hvilke type leseferdighet som det bør jobbes mer med. Da kan man få noe matnyttig ut av de nasjonale prøvene, og jeg synes jeg få mer info ut av dette enn det jeg får gjennom PAS (testresultatene).

 Ved registreringer ved en sosiometrisk undersøkelse, synes jeg også at regneark er et godt verktøy. Da kan man enkelt hente ut informasjon og se tendenser og gjøre nye oppdagelser om samholdet i elevgruppa. Ellers bruker jeg regneark til andre administrative formål, som for eksempel ressursutregning, timefordeling og regnskap knyttet til min arbeidsplan. På mitt team har vi begynt å lage skjema i Google Docs der elevene kan evaluere seg selv, faget, arbeidsmetoder og læringsstrategier. Ved å legge ut lenke på fronter der elevene kan svare på slike typer undersøkelser. Vi er i oppstrat og utprøvingsfasen, men det har vært vellykket frem til nå.

Slenger til slutt på en link til en nettside med kurs og opplæring for barn i blant annen bruk av regneark. Det er verdt en titt :) 

Kommentar til virkemidler i bilder

Jeg valgte å legge inn en kommentar til Pedershes innlegg om virkemidler brukt i noen flotte CC bilder fra Flickr.
I kommentaren skriver jeg litt om noen effekter/virkemidler jeg ser i bildene.

Kommentar om lyd

Jeg har kommentert dette innlegget til pedershe om lyd å prøve seg som lydprodusent.
Her skriver jeg noe om hvilke muligheter vi har til å bruke våre øvingsoppgaver til å lage lignende oppgaver til opplæring av våre elever på Audacity. Vi åpner jo en verden av muligheter for dem, akkurat slik det gjør for oss som lærere.

Et viktig og godt poengtert innlegg.

Jeg satt nettopp og kikket litt på studiebloggene, og da kom jeg over dette innlegget som jeg måtte kommentere.
Siden mange på dette studiet er lærere, er jeg ganske sikker på at flere vil kjenne seg igjen og finne dette innlegget interessant.
Her kan du lese innlegget til Rannveig (vindener) og kommentaren min.

Mitt nåværende prosjekt med lydfiler i skolen.

Audacity er et program jeg er kjent med fra tidligere. Det blei presentert for meg som et verktøy i forhold til multimodalitet i norskfaget ved Høyskolen i Telemark. Som en øvelsesoppgave måtte vi finne en lokalnyhet på nettavisen, og lage en nyhetssak til radio av dette, med jingle(kort kjenningsmelodi) og eventuelt andre lydeffekter. Jeg syntes dette var kjempegøy og opplever at det er et verktøy som er enkelt i bruk, samtidig som det er full av muligheter. Dessverre glemte jeg bort dette i en periode full av andre studier, men nå er det tilbake.

På nytt bobler jeg over av tanker og ideer til når og hvordan jeg kan bruke Audacity inn i undervisningen, nettopp på grunn av at vi bruker det i dette studiet. Nylig startet jeg et radioprosjekt med elevene jeg har i norsk fordypning på 8. trinn. De skal bli bedre kjent med radio som medium og til sist lage en radiosending. Elevene har selv valgt hvilke typer program som skal lages, og de er nå i gang med arbeidet med å lage kjøreplan og manus. Dette er forankret i både grunnleggende ferdigheter og kompetansemål i faget norsk fordypning. Elevene lager programmene i grupper på to, for at de skal kunne hjelpe hverandre undervegs, og fordi de liker godt å samarbeide. Det passer jo bra med tanke på Vygotskys sosiokulturelle læringssyn.  Det kan også jamføres med det Karlsen og Wølner (2006) skriver om CSCL, som er læring ved samarbeid med IKT som verktøy.

Når vi blir ferdige med prosjektet og elevene har laget ferdige sine lydklipp, skal programmene deres settes sammen til en sending. Det skal så spilles av for hele årskullet, og dersom elevene vil, er tanken at sendingen kan spilles av i elevkantinen i matpausa. Dersom dette blir en sukssess, vil jeg lære opp alle elevene mine til å bruke Audacity. Da passer jo øvingsoppgavene med bl.a. å klippe bort lyd, klippe inn og fading ut og inn fra dette studiet perfekt som øvingsoppgaver for elevene. Da kan man virkelig se mulighetene for å bruke lydfiler i skolen, og ikke minst som dokumentasjon eller som en pedagogisk tekst.

Et godt tips til nedlasting av gratis og lovlige jingler er den svenske nettsiden Multimediabyrån. Nettsiden Freeplay er også et godt sted å hente musikk og lydeffekter fra.
_______________________________________________________________________

Karlsen, A. V. & Wølner, T. A. (2006). Den femte grunnleggende ferdighet. Oslo: Gyldendal

Akademisk