Kommentar til digital plattform

Jeg har kommentert breivos innlegg om bortkomne filer og andre hinder man møter på med bruk av digitale verktøy i skolen. Her skriver jeg litt om noen erfaringer fra egen jobbhverdag med de samme problemene, og sier noe om hvordan vi har "løst" det (i den grad det kan løses for godt). :)

Kommentar til hensyn

Jeg har lagt til en kommentar til et innlegg på Bjorgm sin blogg. Der skriver jeg litt foreldrenes hensyn ovenfor mindre barn når det gjelder publisering av bilder. Selv om foreldrene bestemmer om bildene av barna deres kan publiseres, synes jeg det er viktig at barna får komme till ordet også. Det er som Bjørg skriver, viktig å lære barna å sette grenser.

Øvingsoppgave 2 – opphavsrett

1. situasjon. Selv om ansiktene ikke synes og det er aktiviteten som er hovedmotivet og ikke barna, må man ikke ha tillatelse av de som er på bildet eller deres foreldre. Men man må fortsatt innhente tillatelse av den som har tatt fotografiet. Man må spørre om tillatelse til å bruke bildet i en bestemt sammenheng. Dersom svaret er ja, kan bildet kun brukes i den sammenhengen. Vil man bruke det igjen, må man på nytt spørre om tillatelse.

2. situasjon. Dersom jeg tar et fotografi av mine elever, som er et situasjonsbilde, må jeg fortsatt stille meg selv noen spørsmål før jeg vet om jeg kan publisere bildet eller ikke. Er det aktiviteten eller personene som er avbildet? Dersom det er personer, er svaret nei. Dersom det ikke er noen tvil om at det er aktiviteten som illustreres, blir svaret et skritt nærmere ja.

Dersom bildet kan oppfattes som krenkende, er svaret nei. Da kan man ikke publisere bildet. Eksempelvis kan det være elever som bader. Dersom bildet er tatt ved et arrangement som 17. mai, skolekonserter eller lignende, kan man publisere bildet. Så dersom jeg hadde tatt dette bildet av mine elever, og intensjonen var for eksempel å vise aktivitet i det nye klatrestativet, kunne jeg publisert det. Men jeg ville nok likevel valgt å innhente tillatelse fra foreldre/foresatte for å være på den trygge siden (selv om det her ikke er nødvendig), og for å unngå at noen føler seg forbigått.  

___________________________________________________________________________

http://www.datatilsynet.no/templates/article____881.aspx

Kommentar til regneark i skolen

Jeg har kommentert Skavlones innlegg om i hvilke fag man kan bruke regneark på en god måte. Hun hadde mange gode ideer, som også fikk frem noen ideer hos meg. I kommentaren skriver jeg noen tanker rundt å bruke regneark til å registrere både positiv og negativ muntlig aktivitet i timene. Det kan brukes i elevsamtaler, utviklingssamtaler og ikke minst inn i vurderingsarbeidet.

Elevenes bruk av regneark i mine fag

Jeg har undervist i ulike fag i skolen mens jeg har tatt utdanning, men det er først nå jeg har full stilling og at jeg har fagene mine med elevene, uten å dele det med andre lærere. Fagene jeg underviser i er norsk, norsk fordypning og musikk. Frem til nå har jeg ikke brukt regneark inn i disse fagene, men etter å selv ha jobbet med regneark i en periode, ser jeg flere muligheter enn tidligere. At jeg har prioritert kompetansemål der regneark ikke har vært innlysende å bruke, er nok en del av grunnen. Jeg har nok ikke sett alle mulighetene.

• Norsk fordypning – bruke regneark til å registrere resultater etter ulike typer undersøkelser om bruk av dialekt, slang, å se endringer i språket osv. Elevene kan også lage spørreundersøkelser i skjema i Google docs.
• Norsk – lage tidslinje over litterære perioder

Håper jeg får begynt å bruke regneark mer inn i fagene, spesielt siden elevene enklere forstår grafer, regnskap og lignende i tekst, dersom de har erfaringer med å lage det selv. Dette blir jo også testet i nasjonale prøver i lesing. 

Min bruk av regneark i skolen som lærer

Jeg må inndrømme at jeg automatisk forbinder bruk av regneark med matematikk, i alle fall når det er snakk om at elevene skal bruke det. Som lærer bruker jeg det til andre formål, siden jeg ikke underviser i matematikk. Etter de nasjonale prøvene i lesing, laget jeg et regneark for å registrere hvilken type leseferdighet elevene hadde feil, for så å kunne hente ut informasjon om hva som oppleves utfordrende. Jeg får også da kartlagt hvilke elever som trenger å jobbe mer med for eksempel tolking, hente informasjon ut av tekst osv.

På ungdomsskolen der jeg arbeider, kommer elevene fra fire ulike barneskolerskoler. Ved å sortere resultatene, kan man gi en tilbakemelding til barneskolene om hvilke type leseferdighet som det bør jobbes mer med. Da kan man få noe matnyttig ut av de nasjonale prøvene, og jeg synes jeg få mer info ut av dette enn det jeg får gjennom PAS (testresultatene).

 Ved registreringer ved en sosiometrisk undersøkelse, synes jeg også at regneark er et godt verktøy. Da kan man enkelt hente ut informasjon og se tendenser og gjøre nye oppdagelser om samholdet i elevgruppa. Ellers bruker jeg regneark til andre administrative formål, som for eksempel ressursutregning, timefordeling og regnskap knyttet til min arbeidsplan. På mitt team har vi begynt å lage skjema i Google Docs der elevene kan evaluere seg selv, faget, arbeidsmetoder og læringsstrategier. Ved å legge ut lenke på fronter der elevene kan svare på slike typer undersøkelser. Vi er i oppstrat og utprøvingsfasen, men det har vært vellykket frem til nå.

Slenger til slutt på en link til en nettside med kurs og opplæring for barn i blant annen bruk av regneark. Det er verdt en titt :) 

Kommentar til virkemidler i bilder

Jeg valgte å legge inn en kommentar til Pedershes innlegg om virkemidler brukt i noen flotte CC bilder fra Flickr.
I kommentaren skriver jeg litt om noen effekter/virkemidler jeg ser i bildene.

Kommentar om lyd

Jeg har kommentert dette innlegget til pedershe om lyd å prøve seg som lydprodusent.
Her skriver jeg noe om hvilke muligheter vi har til å bruke våre øvingsoppgaver til å lage lignende oppgaver til opplæring av våre elever på Audacity. Vi åpner jo en verden av muligheter for dem, akkurat slik det gjør for oss som lærere.

Et viktig og godt poengtert innlegg.

Jeg satt nettopp og kikket litt på studiebloggene, og da kom jeg over dette innlegget som jeg måtte kommentere.
Siden mange på dette studiet er lærere, er jeg ganske sikker på at flere vil kjenne seg igjen og finne dette innlegget interessant.
Her kan du lese innlegget til Rannveig (vindener) og kommentaren min.

Mitt nåværende prosjekt med lydfiler i skolen.

Audacity er et program jeg er kjent med fra tidligere. Det blei presentert for meg som et verktøy i forhold til multimodalitet i norskfaget ved Høyskolen i Telemark. Som en øvelsesoppgave måtte vi finne en lokalnyhet på nettavisen, og lage en nyhetssak til radio av dette, med jingle(kort kjenningsmelodi) og eventuelt andre lydeffekter. Jeg syntes dette var kjempegøy og opplever at det er et verktøy som er enkelt i bruk, samtidig som det er full av muligheter. Dessverre glemte jeg bort dette i en periode full av andre studier, men nå er det tilbake.

På nytt bobler jeg over av tanker og ideer til når og hvordan jeg kan bruke Audacity inn i undervisningen, nettopp på grunn av at vi bruker det i dette studiet. Nylig startet jeg et radioprosjekt med elevene jeg har i norsk fordypning på 8. trinn. De skal bli bedre kjent med radio som medium og til sist lage en radiosending. Elevene har selv valgt hvilke typer program som skal lages, og de er nå i gang med arbeidet med å lage kjøreplan og manus. Dette er forankret i både grunnleggende ferdigheter og kompetansemål i faget norsk fordypning. Elevene lager programmene i grupper på to, for at de skal kunne hjelpe hverandre undervegs, og fordi de liker godt å samarbeide. Det passer jo bra med tanke på Vygotskys sosiokulturelle læringssyn.  Det kan også jamføres med det Karlsen og Wølner (2006) skriver om CSCL, som er læring ved samarbeid med IKT som verktøy.

Når vi blir ferdige med prosjektet og elevene har laget ferdige sine lydklipp, skal programmene deres settes sammen til en sending. Det skal så spilles av for hele årskullet, og dersom elevene vil, er tanken at sendingen kan spilles av i elevkantinen i matpausa. Dersom dette blir en sukssess, vil jeg lære opp alle elevene mine til å bruke Audacity. Da passer jo øvingsoppgavene med bl.a. å klippe bort lyd, klippe inn og fading ut og inn fra dette studiet perfekt som øvingsoppgaver for elevene. Da kan man virkelig se mulighetene for å bruke lydfiler i skolen, og ikke minst som dokumentasjon eller som en pedagogisk tekst.

Et godt tips til nedlasting av gratis og lovlige jingler er den svenske nettsiden Multimediabyrån. Nettsiden Freeplay er også et godt sted å hente musikk og lydeffekter fra.
_______________________________________________________________________

Karlsen, A. V. & Wølner, T. A. (2006). Den femte grunnleggende ferdighet. Oslo: Gyldendal

Akademisk

Øvingsoppgave del 3 - Komposisjonsmessige virkemidler

Jeg har valgt ut to bilder som jeg vil kommentere ut i fra komposisjonsmessige virkemidler. Begge bildene har jeg funnet ved å foreta CC-søk på Flickr. I den sammenheng vil jeg også nevne hvor viktig det er at vi presenterer våre elever for dette fantastiske nettstedet, som er stappfult av flotte og inspirerende (og lovlige til låns) bilder.

Det første jeg legger merke til ved dette bildet som er tatt av Martha Nelson, er de fantastiske skyggene som klinkekulene lager. For å få til dette har fotografen motlys og bruke blits, noe hun selv kommenterer på Flickr. Bildet er også lett/noe overvinklet, noe som også bidrar til de lange skyggene. De mørke skyggene lager en kontrast til det lyse underlaget (bakgrunn og forgrunn i bildet). Fargene i klinkekulene kommer også godt frem og er en kontrast til spesielt det lyse underlaget. For meg ser det ut som at bildet er tatt etter tredjedelsregelen ved at motivet lager ligger på linje med rutenettet. Breddeformatet forsterker lengden på rekken med klinkekuler.

Dette bildet er tatt av Kelly Cookson og det første jeg legger merke til her, er den flotte blåfargen på klinkekulene. Den gule "kabelkveilen" rundt fremhever denne bråfargen. Blå og gul er begge primærfarger jmf. Johannes Ittens fargesirkel. Jeg synes også bildet har en varm/kald kontrast og en komplementærkontrast med en varm blå og en kald gul.Det rolige grå underlaget gjør at fargene kommer godt frem. Bildet er tatt ovenfra og ned (overvinklet), siden klinkekulene ligger. Om de hadde vært limt til underlaget, kunne bildet vært normalvinklet. Utsnittet er kvadratisk og motivet er midtstilt, noe som gjør at motivet kommer godt frem. Jeg syntes bildet har god balanse, harmoni og dynamikk.
_______________________________________________________________________
Wikipedia. (udatert). Johannes Itten. Hentet 23.10.2011, fra http://no.wikipedia.org/wiki/Johannes_Itten
Wikipedia. (udatert). Komposisjon. Hentet 23.10.2011, fra http://www-lu.hive.no/ikt/mmlab/studeks/nw/JohannesHvemvarJohannesItten.htm
(Bildeleksjon 1 ved DKL101N)

Undervinkling og overvinkling

Jeg har nå fotografert det samme motivet og brukt det samme utsnittet, men de to bildene har ulik vinkling. Jeg syntes effekten av undervinkling og overvinkling kommer godt frem i disse bildene.

Dette bildet er tatt med undervinkling og det får motivet til å fremstå som svært høyt/langt. Vasen ser også ganske brei ut i bunnen, mens den ser veldig smal ut på toppen. Det ser ut som at vansen har ganske gjevn bredde.

På dette bildet med overvinklet motiv, ser vasen relativt kort og litt "stutt-tjukk" ut. Her ser vasen brei ut i toppen, mens den ser smal ut i bunnen. Altså helt motsatt av det undervinklede bildet. Det vil si at undervinkling og overvinkling gir helt motsatt effekt.

Her er bildet i normalperspektiv (tatt rett forfra), altså slik jeg opplever at motivet er ment oppfattet.
En mellomting rett og slett.


Alle bildene jeg legger ut er tatt med Canon 1100D speilreflekskamera. Disse bildene er tatt med autofunksjon på og jeg har kun fokusert på vinklingen og tredjedelsregelen når jeg tok bildene. I Picasa har jeg lagt på tekst, redigert til autofarge og beskjært bildene.

Øvingsoppgave del 2 - format og plassering av hovedmotiv

I den andre delen av oppgaven skulle vi beskjere bildene, slik at formatet er kvadratisk. Jeg gjorde dette i Picasa. Det var også der jeg la inn teksten på bildet. Slik blei bildene:

Når man bruker dette formatet, synes jeg her at bildet kommer mere til sin rett når hovedmotivet er midtstilt. Jeg veit ikke om dette er "rett svar", men når det gjelder disse to bildene synes jeg det øverste har best plassering. Likevel liker jeg lyset i det andre bildet mye bedre, men jeg føler meg usikker på plasseringen. Det kan jo også tenkes at jeg ville fått et annet inntrykk dersom dyret hadde vært plassert i venstre tredjedel i stedet før høyre. Men dette skreiv jeg noe om i forrige innlegg også. 

Øvingsoppgave del 1 - format og plassering av hovedmotiv

I første del av øvingsoppgava som hører til digitale bilder - leksjon 1, står det at vi skal ta bilder i breddeformat, der motivet først er midtstilt og så at motivet er plassert etter tredjedelsregelen. Her er mine to bilder.

Her synes jeg hovedmotivet kommer best frem/til sin rett på bildet som er tatt etter trdedjedelsregelen (rutenettet på kamera) når man bruker breddeformat. Bildet føles på en måte mer behagelig å se på. Begge bildene er overeksponerte, men jeg valgte å ikke redigere noe mer på bildene, siden plassering av hovedmotiv er temaet. Jeg burde derimot hatt motivet på venstre side, for å gi rom og vise "dit dyret ser". På det første bildet kan man få intrykk av at dyret står helt stille, mens på det andre bildet kan man få inntrykk av at dyret er på vei ut av bildet.

”Bekymringer” ved bruk av samskrivingsverktøy i gruppearbeid.

Når vi nå har brukt samskrivingsverktøyet til å skrive om nettopp samskriving, oppdager man både fordeler og ulemper ved dette verktøyet og man gjør seg noen nyttige erfaringer. Jeg tenker her spesielt i forhold til å bruke dette inn i skolehverdagen. Jeg har nemmelig ikke prøvet det ennå, men ser at andre på studiet har testet dette ut. Kanskje jeg tar problemene litt på forskudd her, og at det i praksis ”ikke er noe å snakke om”. Jeg håper det fungerer godt i praksis, men her kommer i alle fall noen tanker/bekymringer som har dukket opp hos meg når vi skrev om IKT-støttet samskriving.

Fordelene er mange, og alle som har brukt det har sannsynligvis erfart det samme. Jeg ramser ikke opp dem her, for da sprenger jeg totalt lengdebegrensingen for blogginnlegg. Jeg vil her peke på noen av utfordringene, fordi jeg synes det er interessant å se at det faktisk dukker opp nye utfordringer, som kanskje ikke ville dukket opp ved et gruppearbeid på "tradisjonelt vis". Det er viktig å tenke på noen av disse utfordringene før man setter elevene i gang med samskriving, slik at man kan ha forslag til løsninger klar.

En utfordring kan være at det viser deg at en eller flere av elevene dominerer i teksten, mens andre gjemmer seg litt unna. Her gjelder det å ha gode gruppestørrelser, som f. eks. 3-4 elever per gruppe. En ting som kan være kjekk å ta med seg fra det ”tradisjonelle” gruppearbeidet, er inndeling av ansvarsområder. Hvis elevene lager en god disposisjon, kan de enkelt fordele delene seg i mellom. Det vil også da bli enklere for læreren ved individuell vurdering av arbeidet. Elevene skal fremdeles skrive på hverandres deler, men dersom hver enkelt elev ”dominerer” sin del av teksten, er det ingen av dem som får gjemt seg bort eller tatt overhånd. Heldigvis slipper man den gamle ”det skal jeg skrive om i min del” eller ”det har jo jeg også skrevet om”, fordi det ser elevene når de undervegs følger med på hva de andre på gruppa har skrevet. Neste steg blir å samordne språket til et felles uttrykk. Dette blir mer aktuelt jo lengre opp i årstrinn man kommer, og sannsynligvis vil elevene ha et skriftspråk som er relativt likt. Alle elevene skal føle et eierforhold til teksten, selv om ordlyden ikke alltid er den samme de ville brukt selv.

Når det gjelder bruk av kommentarverktøyet er det viktig at alle elevene bruker det, og at de bruker det omtrent like mye. Faren er der for at sterke elever kan komme med majoriteten av kommentarene i form av rettig. Det er viktig at gruppene bestemmer seg for hva de skal kommentere innad i gruppa, og at alle elevene har en felles forståelse av at kommentarene er skrevet i beste mening. Det er viktig at ingen blir fornærmet, men de må være forbredt på å kunne gi, men ikke minst motta konstruktiv kritikk. Kanskje elevene på gruppa kan ha en ”kommentarkvote” som alle skal bruke. Eventuelt med både minimum- og maksimumsantall.

Det er ikke meningen å være negativ til dette, snarere tvert i mot. Såklart er det noen utfordringer, men uten dem ville det ikke blitt hverken lærerikt eller gøy :) Jeg syntes dette med samskriving er veldig spennende og jeg ser helt klart mulighetene for et svært godt læringsutbytte hos elevene. Denne gangen ble fokuset på utfordringer, nestegang blir det kanskje mulighetene. 

Kommentar om plagiat

Jeg har i dag lest en del av "klassens" blogger og lest innlegg om plagiering. Jeg har lagt inn en kommentar på Bjørg sin blogg. Der skriver jeg litt om en erfaring jeg nylig har gjort i forhold til plagiering/kopiering og noen tanker om hvor viktig det er at vi som lærere har fokus på (praktisk) kildebruk i skolen.

Øvingsoppgave 1 – Skolerelaterte lenker

En av mine ”fritidssysler” etter at jeg ble lærer er å leite etter gode lenker. Jeg leiter da etter lærerressurser og gode nettressurser for elevene. Nettsteder som gir elevene et godt læringsutbytte, og som ikke minst aktiviserer eleven i læringsprosessen. Her er lenker til noen av de gode sidene jeg har funnet.

IKT-start er en multimodal, hypertekstuell og interaktiv side med kurs i ”tradisjonelle” digitale verktøy, som Word, Power Point og Excel. Det er også kurs i bildebehandling i et gratisprogram www.getpaint.net og filmredigering i Movie Maker. Jeg har dessverre ikke fått testet det i bruk på elevene, men jeg har klikket meg gjennom noen av kursene for moroskyld. Siden stemmene på siden er med barnestemme, kan kursene oppleves litt barnslige. Derimot har jeg stor tro på at elever kan lære mye av denne læringsressursen. De to sistnevnte kursene, passer antagelig bra for mellomtrinnet eller ungdomstrinnet. Det som et fint med kursene her er at elevene kan velge det kurset som passer dem, i tillegg til at de kan ta bare deler av kurset eller finne spesifikke ting de lurer på. Det er på en måte en hypertekstuell, interaktiv og multimodal bruksanvisning. Det faller godt inn i TPO som grunnleggende prinsipp for både sterke og svake elever, og Deweys ”Learning by doing”.

Interaktiv grammatikk er en interaktiv og hypertekstuell side der elevene kan øve seg på norsk grammatikk. De velger selv nivå, men dette egner seg nok best på ungdomstrinnet.

Opplev Ibsen er en fantastisk side som bare må oppleves. Denne har supergod ”effekt” på elevene.

Slike læringsressurser kan med fordel brukes som krydder i skolehverdagen, både i undervisningen og i elevers individuelle og tilpassede arbeid. Elevene opplever det oftest som svært motiverende. Så lenge man kvalitetssikrer og gjør lenkene tilgjengelige for elevene, har jeg bare positive erfaringer med dette så langt.

Gratis = for godt for å være sant?

Sammenhengen mellom pris og kvalitet er noe de fleste på en eller annen måte er mer eller mindre bevisste på. Jeg selv tenker i alle fall flere ganger at dersom ting er gratis, så er det antagelig ikke "noe å spare på". Når jeg skulle kjøpe meg ny PC for et par år siden, blei jeg anbefalt å ikke kjøpe med antivirus i from av Norton eller Norman, men å laste ned et gratis antivirusprogram. Selv om jeg visste at personen som gav meg råd var svært datakyndig, og jeg stolte på han kunnskaper, klarte jeg ikke å følge rådet. Jeg hadde null og niks tro på at et program som var gratis skulle kunne beskytte min pc mot virus. Det er for bra til å være sant. Derfor endte jeg med å kjøpe virusprogram til flere hundrelapper.

Når det har gått et par år,og når jeg har fått høre dette tipset fra "alle", så skjønner jeg at jeg må gi meg. Og når et studie om digital kompetanse baserer seg kun på gratisprogrammer, forstår jeg at den gamle "tvangstanken" om sammenhengen mellom pris og kvalitet ikke gjelder lengre.

Nå tenker jeg heller, gratis = bra, til det motsatte er bevist.

I skolehverdagen hender det at elever sier" jeg får ikke gjort innleveringen/oppgaven hjemme, fordi jeg ikke har Word". Nå har flere fått øynene opp for Open Office, og de programmene som hører til. Likevel er de fleste av oss vant med å bruke Word og andre Office-programmer. Når jeg skal drive opplæring i tekstbehandling, bruker jeg Word, fordi alle elevpc-ene har dette. Men hva med de som ikke har tilgang på det etter skoletid? Skal de måtte finne gratisalternativene selv, og lære seg å bruke det selv? Nei, det går ikke lengre.

Når jeg nå får vite om flere gode gratisprogram, lærer meg å bruke dem og får snudd tankegangen min, skal jeg lære elevene å bruke disse programmene som et alternativ og vise dem at gratis kan være fantastisk.

Kunnskap vs. kompetanse

Jeg har tidligere aldri tenkt over at det er noen forskjell på begrepene kunnskap og kompetanse, men da jeg gikk på lærerskolen dukket dette stadig opp. Da jeg leste nettbrevet for uke 38, begynte jeg å tenke på dette igjen, med tanke på digitale verktøy (som det heter i kunnskapsløftet). Hva er det vi egentlig vil at elevene våre skal sitte igjen med etter endt skolegang, kunnskap eller kompetanse? Dersom man ser stort på det, er svaret selvsagt begge deler. I kunnskapsløftet har vi kompetansemål, men mange av dem synes jeg sier mer om kunnskap enn kompetanse. De grunnleggende ferdighetene derimot, handler helt klart om kompetanse. Jeg tenker at de grunnleggende ferdighetene, som bruk av digitale verktøy, får altfor lite fokus i skolen i dag.

Elevene i skolen i dag kan mye om data. De har god kunnskap om spill, sosiale medier (kommunikasjon), filtyper, om mer eller mindre detaljert om hvordan en data fungerer. Men kan de bruke det? Kan de bruke det på en måte som hjelper dem og som gjør at de får et bedre læringsutbytte? Både ja og nei.

I lærerhverdagen på ungdomsskolen opplever jeg at jeg forventer at elevene kan mer, altså har bedre kompetanse innefor bruk av data som hjelpemiddel. For eksempel så veit de at dersom man skal jobbe med tall bruker man Excell og dersom man skal skrive en lengre tekst bruker man Word (officeprogrammer i eksempelet, fordi det er det vi har på våre elev-pcer). Men det viser seg at masjoriteten av elevene f.eks. kun kan skrive i Word, men de kan ikke bruke de funksjonene som gjør at man får et godt utbytte av programmet. Jeg har tatt det for gitt at elevene veit hvordan man stiller inn språk, bruker ordbok og synonymordbok og hvordan man formaterer innholdet i dokumentet. Dette viser meg hvor viktig det er at man lærer elevene å bruke programmene på en god måte og at man viser dem de mulighetene som finnes med ulike programmer og funksjoner. Det er jo da de sitter igjen med kompetanse, når de kan bruke det på en måte som viser kunnskapen.

Dette studiet har byttet fokus fra IKT til digital kompetanse, og jeg tenker at dette MÅ videreføres inn i grunnskolen. Den kompetansen vi som studenter i dette studiet kan videreformidle til våre elever, trur jeg er svært viktig for at de skal kunne utvikle ferdigheter og kompetanse i bruk av digitale verktøy. Når det gjelder digitale verktøy er jeg ikke i tvil om at kompetanse er det man må sikte etter. Man kommer ikke så langt med kunnskap her hvis man ikke kan bruke det...

Ting tar tid, og tid, det skulle man hatt mer av..

Noen ganger innbiller jeg meg at den klassiske tidsklemma bare var en klisjé som andre bruker som unnskyldning for at ting ikke er gjort. Og plutselig befinner jeg meg der selv, selv om jeg hater tanker på å ikke ha kontroll og å være a jour. Det å være student samtidig som jeg jobber er ikke noe nytt for meg, men det merkes at 100% jobb kombinert med studie krever skikkelig selvdisiplin. Jeg har tidligere vært flink til å sette av tid til studie, men det har jeg ikke vært god nok på ennå. Nå må jeg ta meg selv i nakkeskinnet og sette meg selv litt på plass.

Det er utrolig mange spennende ting ved dette studiet og mange nye ting å sette seg inn i. Det kan oppleves som frustrerende når man ikke er a jour eller litt i forkant, men jeg må takke meg selv. Når jeg nå skal ta noe skikkelige svømmetak for å få hodet godt over vann, gleder jeg meg til å "ta igjen det tapte" og sette noen fast studietider for meg selv. Jeg har vært nettstudent tidligere også og da erfarte jeg forsåvidt det samme. Faste tider som man setter av til studiet er i alle fall alfa og omega for meg. Kanskje det kan være et tips for andre som også sliter litt med selvdisiplinen og tidsklemma (selv om man hater å indrømme det..).

testinnlegg

Dette er en test.. wææ.. spennede..