Gratis = for godt for å være sant?

Sammenhengen mellom pris og kvalitet er noe de fleste på en eller annen måte er mer eller mindre bevisste på. Jeg selv tenker i alle fall flere ganger at dersom ting er gratis, så er det antagelig ikke "noe å spare på". Når jeg skulle kjøpe meg ny PC for et par år siden, blei jeg anbefalt å ikke kjøpe med antivirus i from av Norton eller Norman, men å laste ned et gratis antivirusprogram. Selv om jeg visste at personen som gav meg råd var svært datakyndig, og jeg stolte på han kunnskaper, klarte jeg ikke å følge rådet. Jeg hadde null og niks tro på at et program som var gratis skulle kunne beskytte min pc mot virus. Det er for bra til å være sant. Derfor endte jeg med å kjøpe virusprogram til flere hundrelapper.

Når det har gått et par år,og når jeg har fått høre dette tipset fra "alle", så skjønner jeg at jeg må gi meg. Og når et studie om digital kompetanse baserer seg kun på gratisprogrammer, forstår jeg at den gamle "tvangstanken" om sammenhengen mellom pris og kvalitet ikke gjelder lengre.

Nå tenker jeg heller, gratis = bra, til det motsatte er bevist.

I skolehverdagen hender det at elever sier" jeg får ikke gjort innleveringen/oppgaven hjemme, fordi jeg ikke har Word". Nå har flere fått øynene opp for Open Office, og de programmene som hører til. Likevel er de fleste av oss vant med å bruke Word og andre Office-programmer. Når jeg skal drive opplæring i tekstbehandling, bruker jeg Word, fordi alle elevpc-ene har dette. Men hva med de som ikke har tilgang på det etter skoletid? Skal de måtte finne gratisalternativene selv, og lære seg å bruke det selv? Nei, det går ikke lengre.

Når jeg nå får vite om flere gode gratisprogram, lærer meg å bruke dem og får snudd tankegangen min, skal jeg lære elevene å bruke disse programmene som et alternativ og vise dem at gratis kan være fantastisk.