Når vi nå har brukt samskrivingsverktøyet til å skrive om nettopp samskriving, oppdager man både fordeler og ulemper ved dette verktøyet og man gjør seg noen nyttige erfaringer. Jeg tenker her spesielt i forhold til å bruke dette inn i skolehverdagen. Jeg har nemmelig ikke prøvet det ennå, men ser at andre på studiet har testet dette ut. Kanskje jeg tar problemene litt på forskudd her, og at det i praksis ”ikke er noe å snakke om”. Jeg håper det fungerer godt i praksis, men her kommer i alle fall noen tanker/bekymringer som har dukket opp hos meg når vi skrev om IKT-støttet samskriving.
Fordelene er mange, og alle som har brukt det har sannsynligvis erfart det samme. Jeg ramser ikke opp dem her, for da sprenger jeg totalt lengdebegrensingen for blogginnlegg. Jeg vil her peke på noen av utfordringene, fordi jeg synes det er interessant å se at det faktisk dukker opp nye utfordringer, som kanskje ikke ville dukket opp ved et gruppearbeid på "tradisjonelt vis". Det er viktig å tenke på noen av disse utfordringene før man setter elevene i gang med samskriving, slik at man kan ha forslag til løsninger klar.
En utfordring kan være at det viser deg at en eller flere av elevene dominerer i teksten, mens andre gjemmer seg litt unna. Her gjelder det å ha gode gruppestørrelser, som f. eks. 3-4 elever per gruppe. En ting som kan være kjekk å ta med seg fra det ”tradisjonelle” gruppearbeidet, er inndeling av ansvarsområder. Hvis elevene lager en god disposisjon, kan de enkelt fordele delene seg i mellom. Det vil også da bli enklere for læreren ved individuell vurdering av arbeidet. Elevene skal fremdeles skrive på hverandres deler, men dersom hver enkelt elev ”dominerer” sin del av teksten, er det ingen av dem som får gjemt seg bort eller tatt overhånd. Heldigvis slipper man den gamle ”det skal jeg skrive om i min del” eller ”det har jo jeg også skrevet om”, fordi det ser elevene når de undervegs følger med på hva de andre på gruppa har skrevet. Neste steg blir å samordne språket til et felles uttrykk. Dette blir mer aktuelt jo lengre opp i årstrinn man kommer, og sannsynligvis vil elevene ha et skriftspråk som er relativt likt. Alle elevene skal føle et eierforhold til teksten, selv om ordlyden ikke alltid er den samme de ville brukt selv.
Når det gjelder bruk av kommentarverktøyet er det viktig at alle elevene bruker det, og at de bruker det omtrent like mye. Faren er der for at sterke elever kan komme med majoriteten av kommentarene i form av rettig. Det er viktig at gruppene bestemmer seg for hva de skal kommentere innad i gruppa, og at alle elevene har en felles forståelse av at kommentarene er skrevet i beste mening. Det er viktig at ingen blir fornærmet, men de må være forbredt på å kunne gi, men ikke minst motta konstruktiv kritikk. Kanskje elevene på gruppa kan ha en ”kommentarkvote” som alle skal bruke. Eventuelt med både minimum- og maksimumsantall.
Det er ikke meningen å være negativ til dette, snarere tvert i mot. Såklart er det noen utfordringer, men uten dem ville det ikke blitt hverken lærerikt eller gøy :) Jeg syntes dette med samskriving er veldig spennende og jeg ser helt klart mulighetene for et svært godt læringsutbytte hos elevene. Denne gangen ble fokuset på utfordringer, nestegang blir det kanskje mulighetene.
