Jeg har valgt ut to bilder som jeg vil kommentere ut i fra komposisjonsmessige virkemidler. Begge bildene har jeg funnet ved å foreta CC-søk på Flickr. I den sammenheng vil jeg også nevne hvor viktig det er at vi presenterer våre elever for dette fantastiske nettstedet, som er stappfult av flotte og inspirerende (og lovlige til låns) bilder.
Det første jeg legger merke til ved dette bildet som er tatt av Martha Nelson, er de fantastiske skyggene som klinkekulene lager. For å få til dette har fotografen motlys og bruke blits, noe hun selv kommenterer på Flickr. Bildet er også lett/noe overvinklet, noe som også bidrar til de lange skyggene. De mørke skyggene lager en kontrast til det lyse underlaget (bakgrunn og forgrunn i bildet). Fargene i klinkekulene kommer også godt frem og er en kontrast til spesielt det lyse underlaget. For meg ser det ut som at bildet er tatt etter tredjedelsregelen ved at motivet lager ligger på linje med rutenettet. Breddeformatet forsterker lengden på rekken med klinkekuler.
Dette bildet er tatt av Kelly Cookson og det første jeg legger merke til her, er den flotte blåfargen på klinkekulene. Den gule "kabelkveilen" rundt fremhever denne bråfargen. Blå og gul er begge primærfarger jmf. Johannes Ittens fargesirkel. Jeg synes også bildet har en varm/kald kontrast og en komplementærkontrast med en varm blå og en kald gul.Det rolige grå underlaget gjør at fargene kommer godt frem. Bildet er tatt ovenfra og ned (overvinklet), siden klinkekulene ligger. Om de hadde vært limt til underlaget, kunne bildet vært normalvinklet. Utsnittet er kvadratisk og motivet er midtstilt, noe som gjør at motivet kommer godt frem. Jeg syntes bildet har god balanse, harmoni og dynamikk.
_______________________________________________________________________
Wikipedia. (udatert). Johannes Itten. Hentet 23.10.2011, fra http://no.wikipedia.org/wiki/Johannes_Itten
Wikipedia. (udatert). Komposisjon. Hentet 23.10.2011, fra http://www-lu.hive.no/ikt/mmlab/studeks/nw/JohannesHvemvarJohannesItten.htm
(Bildeleksjon 1 ved DKL101N)
søndag 23. oktober 2011
onsdag 19. oktober 2011
Undervinkling og overvinkling
Jeg har nå fotografert det samme motivet og brukt det samme utsnittet, men de to bildene har ulik vinkling. Jeg syntes effekten av undervinkling og overvinkling kommer godt frem i disse bildene.
Dette bildet er tatt med undervinkling og det får motivet til å fremstå som svært høyt/langt. Vasen ser også ganske brei ut i bunnen, mens den ser veldig smal ut på toppen. Det ser ut som at vansen har ganske gjevn bredde.
På dette bildet med overvinklet motiv, ser vasen relativt kort og litt "stutt-tjukk" ut. Her ser vasen brei ut i toppen, mens den ser smal ut i bunnen. Altså helt motsatt av det undervinklede bildet. Det vil si at undervinkling og overvinkling gir helt motsatt effekt.
Her er bildet i normalperspektiv (tatt rett forfra), altså slik jeg opplever at motivet er ment oppfattet.
En mellomting rett og slett.
Alle bildene jeg legger ut er tatt med Canon 1100D speilreflekskamera. Disse bildene er tatt med autofunksjon på og jeg har kun fokusert på vinklingen og tredjedelsregelen når jeg tok bildene. I Picasa har jeg lagt på tekst, redigert til autofarge og beskjært bildene.
Dette bildet er tatt med undervinkling og det får motivet til å fremstå som svært høyt/langt. Vasen ser også ganske brei ut i bunnen, mens den ser veldig smal ut på toppen. Det ser ut som at vansen har ganske gjevn bredde.
På dette bildet med overvinklet motiv, ser vasen relativt kort og litt "stutt-tjukk" ut. Her ser vasen brei ut i toppen, mens den ser smal ut i bunnen. Altså helt motsatt av det undervinklede bildet. Det vil si at undervinkling og overvinkling gir helt motsatt effekt.
Her er bildet i normalperspektiv (tatt rett forfra), altså slik jeg opplever at motivet er ment oppfattet.
En mellomting rett og slett.
Alle bildene jeg legger ut er tatt med Canon 1100D speilreflekskamera. Disse bildene er tatt med autofunksjon på og jeg har kun fokusert på vinklingen og tredjedelsregelen når jeg tok bildene. I Picasa har jeg lagt på tekst, redigert til autofarge og beskjært bildene.
mandag 17. oktober 2011
Øvingsoppgave del 2 - format og plassering av hovedmotiv
I den andre delen av oppgaven skulle vi beskjere bildene, slik at formatet er kvadratisk. Jeg gjorde dette i Picasa. Det var også der jeg la inn teksten på bildet. Slik blei bildene:
Når man bruker dette formatet, synes jeg her at bildet kommer mere til sin rett når hovedmotivet er midtstilt. Jeg veit ikke om dette er "rett svar", men når det gjelder disse to bildene synes jeg det øverste har best plassering. Likevel liker jeg lyset i det andre bildet mye bedre, men jeg føler meg usikker på plasseringen. Det kan jo også tenkes at jeg ville fått et annet inntrykk dersom dyret hadde vært plassert i venstre tredjedel i stedet før høyre. Men dette skreiv jeg noe om i forrige innlegg også.
Øvingsoppgave del 1 - format og plassering av hovedmotiv
I første del av øvingsoppgava som hører til digitale bilder - leksjon 1, står det at vi skal ta bilder i breddeformat, der motivet først er midtstilt og så at motivet er plassert etter tredjedelsregelen. Her er mine to bilder.
Her synes jeg hovedmotivet kommer best frem/til sin rett på bildet som er tatt etter trdedjedelsregelen (rutenettet på kamera) når man bruker breddeformat. Bildet føles på en måte mer behagelig å se på. Begge bildene er overeksponerte, men jeg valgte å ikke redigere noe mer på bildene, siden plassering av hovedmotiv er temaet. Jeg burde derimot hatt motivet på venstre side, for å gi rom og vise "dit dyret ser". På det første bildet kan man få intrykk av at dyret står helt stille, mens på det andre bildet kan man få inntrykk av at dyret er på vei ut av bildet.
”Bekymringer” ved bruk av samskrivingsverktøy i gruppearbeid.
Når vi nå har brukt samskrivingsverktøyet til å skrive om nettopp samskriving, oppdager man både fordeler og ulemper ved dette verktøyet og man gjør seg noen nyttige erfaringer. Jeg tenker her spesielt i forhold til å bruke dette inn i skolehverdagen. Jeg har nemmelig ikke prøvet det ennå, men ser at andre på studiet har testet dette ut. Kanskje jeg tar problemene litt på forskudd her, og at det i praksis ”ikke er noe å snakke om”. Jeg håper det fungerer godt i praksis, men her kommer i alle fall noen tanker/bekymringer som har dukket opp hos meg når vi skrev om IKT-støttet samskriving.
Fordelene er mange, og alle som har brukt det har sannsynligvis erfart det samme. Jeg ramser ikke opp dem her, for da sprenger jeg totalt lengdebegrensingen for blogginnlegg. Jeg vil her peke på noen av utfordringene, fordi jeg synes det er interessant å se at det faktisk dukker opp nye utfordringer, som kanskje ikke ville dukket opp ved et gruppearbeid på "tradisjonelt vis". Det er viktig å tenke på noen av disse utfordringene før man setter elevene i gang med samskriving, slik at man kan ha forslag til løsninger klar.
En utfordring kan være at det viser deg at en eller flere av elevene dominerer i teksten, mens andre gjemmer seg litt unna. Her gjelder det å ha gode gruppestørrelser, som f. eks. 3-4 elever per gruppe. En ting som kan være kjekk å ta med seg fra det ”tradisjonelle” gruppearbeidet, er inndeling av ansvarsområder. Hvis elevene lager en god disposisjon, kan de enkelt fordele delene seg i mellom. Det vil også da bli enklere for læreren ved individuell vurdering av arbeidet. Elevene skal fremdeles skrive på hverandres deler, men dersom hver enkelt elev ”dominerer” sin del av teksten, er det ingen av dem som får gjemt seg bort eller tatt overhånd. Heldigvis slipper man den gamle ”det skal jeg skrive om i min del” eller ”det har jo jeg også skrevet om”, fordi det ser elevene når de undervegs følger med på hva de andre på gruppa har skrevet. Neste steg blir å samordne språket til et felles uttrykk. Dette blir mer aktuelt jo lengre opp i årstrinn man kommer, og sannsynligvis vil elevene ha et skriftspråk som er relativt likt. Alle elevene skal føle et eierforhold til teksten, selv om ordlyden ikke alltid er den samme de ville brukt selv.
Når det gjelder bruk av kommentarverktøyet er det viktig at alle elevene bruker det, og at de bruker det omtrent like mye. Faren er der for at sterke elever kan komme med majoriteten av kommentarene i form av rettig. Det er viktig at gruppene bestemmer seg for hva de skal kommentere innad i gruppa, og at alle elevene har en felles forståelse av at kommentarene er skrevet i beste mening. Det er viktig at ingen blir fornærmet, men de må være forbredt på å kunne gi, men ikke minst motta konstruktiv kritikk. Kanskje elevene på gruppa kan ha en ”kommentarkvote” som alle skal bruke. Eventuelt med både minimum- og maksimumsantall.
Det er ikke meningen å være negativ til dette, snarere tvert i mot. Såklart er det noen utfordringer, men uten dem ville det ikke blitt hverken lærerikt eller gøy :) Jeg syntes dette med samskriving er veldig spennende og jeg ser helt klart mulighetene for et svært godt læringsutbytte hos elevene. Denne gangen ble fokuset på utfordringer, nestegang blir det kanskje mulighetene.
Etiketter:
DKL101N,
Refleksjoner,
tekst 1
mandag 10. oktober 2011
Kommentar om plagiat
Jeg har i dag lest en del av "klassens" blogger og lest innlegg om plagiering. Jeg har lagt inn en kommentar på Bjørg sin blogg. Der skriver jeg litt om en erfaring jeg nylig har gjort i forhold til plagiering/kopiering og noen tanker om hvor viktig det er at vi som lærere har fokus på (praktisk) kildebruk i skolen.
Øvingsoppgave 1 – Skolerelaterte lenker
En av mine ”fritidssysler” etter at jeg ble lærer er å leite etter gode lenker. Jeg leiter da etter lærerressurser og gode nettressurser for elevene. Nettsteder som gir elevene et godt læringsutbytte, og som ikke minst aktiviserer eleven i læringsprosessen. Her er lenker til noen av de gode sidene jeg har funnet.
Slike læringsressurser kan med fordel brukes som krydder i skolehverdagen, både i undervisningen og i elevers individuelle og tilpassede arbeid. Elevene opplever det oftest som svært motiverende. Så lenge man kvalitetssikrer og gjør lenkene tilgjengelige for elevene, har jeg bare positive erfaringer med dette så langt.
IKT-start er en multimodal, hypertekstuell og interaktiv side med kurs i ”tradisjonelle” digitale verktøy, som Word, Power Point og Excel. Det er også kurs i bildebehandling i et gratisprogram www.getpaint.net og filmredigering i Movie Maker. Jeg har dessverre ikke fått testet det i bruk på elevene, men jeg har klikket meg gjennom noen av kursene for moroskyld. Siden stemmene på siden er med barnestemme, kan kursene oppleves litt barnslige. Derimot har jeg stor tro på at elever kan lære mye av denne læringsressursen. De to sistnevnte kursene, passer antagelig bra for mellomtrinnet eller ungdomstrinnet. Det som et fint med kursene her er at elevene kan velge det kurset som passer dem, i tillegg til at de kan ta bare deler av kurset eller finne spesifikke ting de lurer på. Det er på en måte en hypertekstuell, interaktiv og multimodal bruksanvisning. Det faller godt inn i TPO som grunnleggende prinsipp for både sterke og svake elever, og Deweys ”Learning by doing”.
Interaktiv grammatikk er en interaktiv og hypertekstuell side der elevene kan øve seg på norsk grammatikk. De velger selv nivå, men dette egner seg nok best på ungdomstrinnet.
Opplev Ibsen er en fantastisk side som bare må oppleves. Denne har supergod ”effekt” på elevene.
Slike læringsressurser kan med fordel brukes som krydder i skolehverdagen, både i undervisningen og i elevers individuelle og tilpassede arbeid. Elevene opplever det oftest som svært motiverende. Så lenge man kvalitetssikrer og gjør lenkene tilgjengelige for elevene, har jeg bare positive erfaringer med dette så langt.
onsdag 5. oktober 2011
Gratis = for godt for å være sant?
Sammenhengen mellom pris og kvalitet er noe de fleste på en eller annen måte er mer eller mindre bevisste på. Jeg selv tenker i alle fall flere ganger at dersom ting er gratis, så er det antagelig ikke "noe å spare på". Når jeg skulle kjøpe meg ny PC for et par år siden, blei jeg anbefalt å ikke kjøpe med antivirus i from av Norton eller Norman, men å laste ned et gratis antivirusprogram. Selv om jeg visste at personen som gav meg råd var svært datakyndig, og jeg stolte på han kunnskaper, klarte jeg ikke å følge rådet. Jeg hadde null og niks tro på at et program som var gratis skulle kunne beskytte min pc mot virus. Det er for bra til å være sant. Derfor endte jeg med å kjøpe virusprogram til flere hundrelapper.
Når det har gått et par år,og når jeg har fått høre dette tipset fra "alle", så skjønner jeg at jeg må gi meg. Og når et studie om digital kompetanse baserer seg kun på gratisprogrammer, forstår jeg at den gamle "tvangstanken" om sammenhengen mellom pris og kvalitet ikke gjelder lengre.
Nå tenker jeg heller, gratis = bra, til det motsatte er bevist.
I skolehverdagen hender det at elever sier" jeg får ikke gjort innleveringen/oppgaven hjemme, fordi jeg ikke har Word". Nå har flere fått øynene opp for Open Office, og de programmene som hører til. Likevel er de fleste av oss vant med å bruke Word og andre Office-programmer. Når jeg skal drive opplæring i tekstbehandling, bruker jeg Word, fordi alle elevpc-ene har dette. Men hva med de som ikke har tilgang på det etter skoletid? Skal de måtte finne gratisalternativene selv, og lære seg å bruke det selv? Nei, det går ikke lengre.

Når jeg nå får vite om flere gode gratisprogram, lærer meg å bruke dem og får snudd tankegangen min, skal jeg lære elevene å bruke disse programmene som et alternativ og vise dem at gratis kan være fantastisk.
Når det har gått et par år,og når jeg har fått høre dette tipset fra "alle", så skjønner jeg at jeg må gi meg. Og når et studie om digital kompetanse baserer seg kun på gratisprogrammer, forstår jeg at den gamle "tvangstanken" om sammenhengen mellom pris og kvalitet ikke gjelder lengre.
Nå tenker jeg heller, gratis = bra, til det motsatte er bevist.
I skolehverdagen hender det at elever sier" jeg får ikke gjort innleveringen/oppgaven hjemme, fordi jeg ikke har Word". Nå har flere fått øynene opp for Open Office, og de programmene som hører til. Likevel er de fleste av oss vant med å bruke Word og andre Office-programmer. Når jeg skal drive opplæring i tekstbehandling, bruker jeg Word, fordi alle elevpc-ene har dette. Men hva med de som ikke har tilgang på det etter skoletid? Skal de måtte finne gratisalternativene selv, og lære seg å bruke det selv? Nei, det går ikke lengre.

Når jeg nå får vite om flere gode gratisprogram, lærer meg å bruke dem og får snudd tankegangen min, skal jeg lære elevene å bruke disse programmene som et alternativ og vise dem at gratis kan være fantastisk.
Kunnskap vs. kompetanse
Jeg har tidligere aldri tenkt over at det er noen forskjell på begrepene kunnskap og kompetanse, men da jeg gikk på lærerskolen dukket dette stadig opp. Da jeg leste nettbrevet for uke 38, begynte jeg å tenke på dette igjen, med tanke på digitale verktøy (som det heter i kunnskapsløftet). Hva er det vi egentlig vil at elevene våre skal sitte igjen med etter endt skolegang, kunnskap eller kompetanse? Dersom man ser stort på det, er svaret selvsagt begge deler. I kunnskapsløftet har vi kompetansemål, men mange av dem synes jeg sier mer om kunnskap enn kompetanse. De grunnleggende ferdighetene derimot, handler helt klart om kompetanse. Jeg tenker at de grunnleggende ferdighetene, som bruk av digitale verktøy, får altfor lite fokus i skolen i dag.
Elevene i skolen i dag kan mye om data. De har god kunnskap om spill, sosiale medier (kommunikasjon), filtyper, om mer eller mindre detaljert om hvordan en data fungerer. Men kan de bruke det? Kan de bruke det på en måte som hjelper dem og som gjør at de får et bedre læringsutbytte? Både ja og nei.
I lærerhverdagen på ungdomsskolen opplever jeg at jeg forventer at elevene kan mer, altså har bedre kompetanse innefor bruk av data som hjelpemiddel. For eksempel så veit de at dersom man skal jobbe med tall bruker man Excell og dersom man skal skrive en lengre tekst bruker man Word (officeprogrammer i eksempelet, fordi det er det vi har på våre elev-pcer). Men det viser seg at masjoriteten av elevene f.eks. kun kan skrive i Word, men de kan ikke bruke de funksjonene som gjør at man får et godt utbytte av programmet. Jeg har tatt det for gitt at elevene veit hvordan man stiller inn språk, bruker ordbok og synonymordbok og hvordan man formaterer innholdet i dokumentet. Dette viser meg hvor viktig det er at man lærer elevene å bruke programmene på en god måte og at man viser dem de mulighetene som finnes med ulike programmer og funksjoner. Det er jo da de sitter igjen med kompetanse, når de kan bruke det på en måte som viser kunnskapen.
Dette studiet har byttet fokus fra IKT til digital kompetanse, og jeg tenker at dette MÅ videreføres inn i grunnskolen. Den kompetansen vi som studenter i dette studiet kan videreformidle til våre elever, trur jeg er svært viktig for at de skal kunne utvikle ferdigheter og kompetanse i bruk av digitale verktøy. Når det gjelder digitale verktøy er jeg ikke i tvil om at kompetanse er det man må sikte etter. Man kommer ikke så langt med kunnskap her hvis man ikke kan bruke det...
Elevene i skolen i dag kan mye om data. De har god kunnskap om spill, sosiale medier (kommunikasjon), filtyper, om mer eller mindre detaljert om hvordan en data fungerer. Men kan de bruke det? Kan de bruke det på en måte som hjelper dem og som gjør at de får et bedre læringsutbytte? Både ja og nei.
I lærerhverdagen på ungdomsskolen opplever jeg at jeg forventer at elevene kan mer, altså har bedre kompetanse innefor bruk av data som hjelpemiddel. For eksempel så veit de at dersom man skal jobbe med tall bruker man Excell og dersom man skal skrive en lengre tekst bruker man Word (officeprogrammer i eksempelet, fordi det er det vi har på våre elev-pcer). Men det viser seg at masjoriteten av elevene f.eks. kun kan skrive i Word, men de kan ikke bruke de funksjonene som gjør at man får et godt utbytte av programmet. Jeg har tatt det for gitt at elevene veit hvordan man stiller inn språk, bruker ordbok og synonymordbok og hvordan man formaterer innholdet i dokumentet. Dette viser meg hvor viktig det er at man lærer elevene å bruke programmene på en god måte og at man viser dem de mulighetene som finnes med ulike programmer og funksjoner. Det er jo da de sitter igjen med kompetanse, når de kan bruke det på en måte som viser kunnskapen.
Dette studiet har byttet fokus fra IKT til digital kompetanse, og jeg tenker at dette MÅ videreføres inn i grunnskolen. Den kompetansen vi som studenter i dette studiet kan videreformidle til våre elever, trur jeg er svært viktig for at de skal kunne utvikle ferdigheter og kompetanse i bruk av digitale verktøy. Når det gjelder digitale verktøy er jeg ikke i tvil om at kompetanse er det man må sikte etter. Man kommer ikke så langt med kunnskap her hvis man ikke kan bruke det...
Abonner på:
Innlegg (Atom)



